Casino av Martin Scorsese & Nicholas Pileggi

large_6rRqNMDjYdJhtIgYSwiX91QgBTqCasino er en bok som er skrevet av forfatteren Nicholas Pileggi, som i 1995 ble filmatisert av forfatteren Martin Scorsese. Den handler om Ace, en bookie, som blir sendt til Las Vegas for å drive et kasino eid av mafiaen han jobber for. Etter hvert får han en problematisk partner i form av barndomsvenne Nick, og historien utfolder seg dramatisk. Både boka og filmen viser på en god måte hvordan kasino gjerne ses i sammenheng med de ekstreme sidene av menneskelig psyke, og innblandet mafia blir maktforholdene enda mer desperate.

Det interessante med filmen er hvordan den utforsker et dysfunksjonelt vennskap, som alle kjenner seg igjen i, men ekspanderer hele problemstillingen, eller understreker den, når de blir involvert i store pengesummer, makt og rusmidler. Mest spennende for de fleste er kanskje gjenspeilingen av virkelige historier fra Las Vegas. Det tok lang tid for kasinobyen å bli kvitt mafiaens innflytelse, i alle fall offentlig (for ingen vet vel helt sikkert om ikke de er eid av dem enda?). Men også i nyere historie har det vært mye korrupsjon og problemer involvert med kasinoer, denne gangen globalt: På nettkasinoene. Den store boomen som ga oss alle de største nettkasinoene ga oss også en gjeng med sure epler på nettet, der alt er fritt. Derfor er historien om Nick og Ace fremdeles relevant inn i det 21. århundre! Akkurat som at historiene bak Casino gjorde at de var de mest seriøse aktørene som satt igjen, har nettet fått sine nettkasinoer som Casumo, Vera & John og Thrills Casino – seriøse aktører uten gærninger som Ace, Nick og Ginger bak rattet.

Det er alltid fint for sin egen introspeksjon å se filmer som drar gjenkjennbare sosiale forhold til ekstreme sider – hvem har vel ikke en destruktiv venn, har tatt seg selv i å være sjalu på en kompis’ suksess eller sett et forhold der den ene partneren ser ut til å være blind for manipulasjonen de blir utsatt for? Forhåpentligvis gjør filmer som dette at man kan kjenne seg igjen nok til å unngå lignende oppførsel, men hvis ikke så kan man hvertfall ta seg til ‘takke’ med at de fleste av oss aldri kommer i en situasjon der man har så mye makt at denne oppførselen får like katastrofale følger.