Ulike settinger for historier og eventyr

Det å formidle historier har vært en sentral del av det å være menneske i tusenvis av år. Både med bilder og med ord har vi vært opptatt av å fortelle. Folkeeventyrene var til å begynne med en muntlig tradisjon. Mange av eventyrene ble skrevet ned for lenge siden, de norske av Asbjørnsen og Moe på 1800-tallet. Det dukker stadig opp innovative og nye måter å fortelle historier på! En ny tid gjør at det stadig oppstår behov for nye, kreative måter å fortelle. Her kan du lese om noen av dem.

Twitter og den veldig korte fortellingen

twitter-logo2En ny generasjon forfattere finner en nisje i å skrive historier som er på 140 tegn eller mindre, etter mønster fra den mengden tegn Twitter tillater deg å bruke i en melding. En del forfattere hevder gjør at de må velge ordene med større omhu og at de må bruke språket på en annen måte. Twitter åpner også for muligheten for en spennende kommunikasjon direkte med publikum.

Eventyrspill og to potetgullbiter

Mange spill har en klassisk eventyrstruktur, det er klart. Nå har også nettcasinoene fått øynene opp for hvor tiltrekkende det er å bruke et eventyr som grunnlag for ikke bare spill, men av og til for selve casinoet også. Finn de beste gratis casino på denne gode nettsiden, hvor mange spennende spill og casino byr på uventede overraskelser for den som liker eventyr og historier. “Two chips” har blitt en måte å fortelle på, etter at Adam Patch fant ut at han ville bruke både animasjon og lydopptak for å fortelle en tullete vits. Sjekk ut den morsomme lille fortellingen Two chips, som har blitt sett av millioner.

Poe og sprøtt, nytt bokdesign

Helen Friel ville skape en ny måte å lese den klassiske Poe-fortellingen “The Imp of the Perverse”. Denne boken er laget slik at leseren må ødelegge boken gradvis for å lese den. Hver side er perforert i et mønster på en slik måte at deler av teksten mangler, og leseren må følge spesifikke instruksjoner for å åpne opp de delene av historien som mangler. Dette skal føre leseren inn i noe sentralt ved teksten, nemlig stemmen vi har i vårt indre som forteller oss hva vi ikke bør gjøre. Leseren opplever selv en slik konflikt, da bøker oftest er sett på som noe verdifullt, noe som ikke bør ødelegges.